Internett - en historisk oversikt

Av Anders Dysvik

ARPA ble startet etter at Sovjetunionen skjøt opp satellitten Sputnik, som var den første satellitten som gikk i bane rundt jorden. Amerikanerne innså at Sovjetunionen lå lengre fremme teknologisk sett, og nå kunne nå USA med atomvåpen. ARPA fikk i oppgave å sørge for at USA lå fremst i den teknologiske utviklingen.

En bieffekt av prosjektet var å finne en måte som sikret at amerikanerne kunne kommunisere med hverandre slik at de kunne avfyre atomvåpen selv etter et eventuelt atomangrep.

Ideene tar form
Man tenkte seg å løse dette ved å lage et nettverk av datamaskiner der maskinene var i stand til å utveksle informasjon, men som også kunne styre hverandre. Det måtte bli et nettverk av likeverdige datamaskiner, for hadde man en maskin som kontrollerte nettet, kunne man sette nettverket ut av spill ved å ødelegge denne.

For å overkomme problemene ved å være avhengig av en åpen kommunikasjonslinje mellom maskiner som skulle kommunisere seg imellom, tok man i bruk pakke-switching teknologi, som ble oppfunnet i 1964. Denne teknologien var ikke avhengig av å hele tiden ha en åpen linje for å sende informasjon, og var heller ikke avhengig av at hele nettverket fungerte. Ved bruk av pakke-switching kunne informasjon sendes selv om deler av nettverket var ødelagt. Pakkene ville finne en alternativ rute hvis dette skulle skje. Dette la grunnlaget for dannelsen av ARPANET, Internetts forløper.

ARPANET blir lansert
Fire universiteter ble utvalgt til å være med på prosjektet, University of California – Los Angeles ble det første stedet som ble tilkoplet ARPANET i 1969, etterfulgt av Stanford Research Institute (SRI), Culler- Fried Interaktive Mathematics (UCSB) og University of Utah. Disse datamaskinene kunne overføre informasjon over høyhastighetsforbindelser og kunne fjernstyres av hverandre.

ARPANET blir tatt i bruk
To år etter lanseringen av ARPANET var 15 maskiner koblet til nettet. I 1972 ble det laget ett program for å sende og å ta imot elektronisk post, nemlig e-mail. Dette skulle vise seg å være et viktig skritt i utviklingen av nettet, da det etter hvert skulle bli et av de mest anvendbare og populære verktøyene nettet tilbød.

Samme år kom spesifikasjonen for Telnet, et program som skulle gjøre det mulig å koble seg til andre datamaskiner via telefonlinjene.

Nå hadde datamaskinen blitt ett effektivt kommunikasjonsmiddel. ARPANET fortsatte å vokse, og i 1973 ble Norge og England tilkoblet, som de to første land utenfor USA.

Det å koble maskiner opp til ARPANET var et problem. Man brukte pakke-switching når datamaskinene kommuniserte med hverandre. En ruter er en spesiell datamaskin som sørger for å ta i mot, sende ut og videreformidler slike pakker. Adressen til pakkene blir kalt IP-adresser, og består av en serie nummer som er enkle å behandle for datasystemer. Det dataprogrammet som behandler disse IP -adressene kalles IP-protokoll.

Problemet var at de forskjellige datamaskinene var av forskjellig type teknologi. Man innså at man trengte å innføre et nytt

standardformat (protokoll) slik at datamaskiner av forskjellig teknologi kunne kommunisere.

Forskerne klarte etterhvert å utvikle et bedre dataprogram, eller protokoll, som de kalte Transfer Control Protocol (TCP). TCP sørger for å dele opp dataene i pakker, og å sette dem sammen igjen i riktig rekkefølge. Hvis du f. eks. sender en elektronisk post (e-post), blir denne delt opp i flere små pakker, som alle har samme adresse. Hver av pakkene har også et identifikasjonsnummer som forteller TCP i hvilken rekkefølge de skal settes sammen igjen. "Pakker" som ikke finner sin destinasjon blir sendt i retur til avsender. Siden hver node eller server som er en del av Internett ikke er koplet til én annen maskin, men til mange andre, går ikke alle pakkene samme vei. Men siden alle har samme adresse kommer de fram til samme sted til slutt.

Vanligvis sier vi at alle internett-maskiner bruker en TCP/IP protokoll.

Flere og flere organisasjoner og andre grupper fikk datamaskiner utover 70 - og

80 - tallet, og siden programvaren TCP/IP (når den kom ut på 80-tallet) ikke var kommersiell, men gratis, og teknologien var desentralisert ble flere maskiner koblet til nettet.

ARPANET hadde vist seg å være verdifullt ikke minst for forskere og studenter. Muligheten det ga til å utveksle informasjon var banebrytende. I og med at disse var brukere av nettet, utviklet de programvare tilpasset sine egne behov. Utviklingen av nettverket ble også preget av dette. En del studenter og hobbyprogrammerere klarte gjennom Telnet å koble seg opp mot nettet utenfra, disse har senere blitt kjent som "hackere".

Ett år etter at ARPANET ble internasjonalt ble også deler av det kommersialisert. Den kommersielle delen fikk navnet Telnet.

1980-Årene - Dagens Internett blir til
I 1981 ble man enige om å bruke TCP/IP som felles protokollstandard. Dette medførte at vi fikk den første egentlige definisjonen av Internett. Nå kunne man sende og motta "pakker" mellom de ulike nettene som eksisterte uten hindringer.

ARPANET blir delt
I 1983 ble ARPANET delt inn i to grener. På grunn av TCP/IP kunne man dele opp nettet samtidig som man fortsatt kunne kommunisere med hverandre. Man fikk da et nett som kunne konsentrere seg om forskning og ett som kunne drive med militære oppgaver.

Hovedgrunnen til oppdelingen, var den store trafikken. Det militære ville derfor ha sitt eget nett som fikk navnet MILNET. Den sivile delen ble overtatt av det Amerikanske sivile forskningsrådet (NSFNET). I tillegg ble systemet med domenenavn innført.

Domenenavn
Ideen bak domenenavnene var at alle datamaskiner skulle ha et program som oversatte IP-adressene til navn som er lette å huske på. Eksempler på dette er www.microsoft.com, www.mil.no, www.uio.no og www.organizer.net.

Dette systemet ble først innført i USA, og derfor har de reservert bruken for domenenavnene COM, NET, GOV, MIL, EDU og ORG.

• COM står for commercial og brukes av de fleste bedrifter på Internett.
• NET brukes av serverer som kopler sammen store nettverk
• GOV brukes av myndighetene i USA
• MIL brukes av militæret i USA
• EDU brukes av skoler (stort sett universiteter)
• ORG brukes av ikkekommersielle organisasjoner

Andre land i verden bruker "etternavn" som sier noe om hvilket land serveren ligger i. NO brukes av Norge, SE av Sverige, UK and Storbritannia, DE av Tyskland, AU av Australia, osv.

Whole Earth ‘Electronic Link (WELL)
Brukerne av nettet var interessert i at nettet utvidet seg så mye som mulig, slik at mer informasjon kunne deles. Well ble startet i 1985, formålet var å aktivt gjøre nettet tilgjengelig for flest mulig mennesker. Det fungerte bra, og i 1987 passerte antall servere 10000.

World Wide Web (WWW)
I 1989 kom også de første ideene til www. En forsker ved CERN (European Laboratory for Particle Physics) la fram de første skissene for Hyper Text Markup Language (html), som gjorde at man fikk et mer brukervennlig grensesnitt. Det revolusjonerende med www var at den bygget på Hyper Text-teknikken. Den gjorde at man kunne "klikke" seg fram i Internetts store virtuelle univers. Det gjorde det mye lettere å finne fram, man fikk følelsen av å "surfe" fra sted til sted. Den virkelige introduksjonen av www kom i 1993. Denne programvaren var av typen public domain (dvs. gratis) fra 30. april samme år. Det gjorde at andre også kunne utnytte teknologien uten at det ble for dyrt. Teleselskapene begynte å selge internettabonnement til "mannen i gata", og hjemmedatamaskinene ble raskt utviklet dit hen at de kunne håndtere "pakker" og kunne kobles opp mot nettet. Det førte igjen til en enorm økning av Internett brukere, og endelig var det vanlige folk som fikk tilgang til Internett.